Kronprinsesse Mette-Marit er endelig hjemme etter den omfattende lungetransplantasjonen som ga henne en ny sjanse i livet. Selv om utskrivelsen fra Rikshospitalet markerer et viktig vendepunkt, understreker eksperter at den mest krevende delen av reisen fortsatt ligger foran henne.
I midten av juni kom den gledelige beskjeden mange hadde ventet på: Kronprinsessen hadde fått nye lunger etter lang tids kamp mot den alvorlige lungesykdommen lungefibrose. Operasjonen ved Rikshospitalet ble betegnet som vellykket, men de påfølgende ukene har vært preget av intensiv oppfølging og rehabilitering.
Nå har Kongehuset bekreftet at Mette-Marit er skrevet ut og kan fortsette opptreningen hjemme sammen med familien.
En ny hverdag begynner
Selv om hjemkomsten er en stor milepæl, blir livet annerledes enn før.
Overlege Jesper Magnusson ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg, som har lungetransplantasjon som spesialfelt, forklarer at målet med behandlingen er å gi pasientene et langt bedre liv – men ikke nødvendigvis det samme livet de hadde før sykdommen.
– Målet er at pasientene skal ha et mye bedre liv enn da de var syke med lungesykdommen, men livet vil aldri bli som før sykdommen, sier han til TV 2.
For Mette-Marit betyr dette en hverdag med immundempende medisiner, regelmessige sykehuskontroller og målrettet rehabilitering. Samtidig må hun være ekstra forsiktig med infeksjoner, fordi immunforsvaret bevisst holdes svekket for å hindre at kroppen avstøter de nye lungene.
Hjemreisen betyr mye
Etter flere uker på sykehus beskriver Magnusson utskrivelsen som et viktig psykisk vendepunkt for mange pasienter.
– Det føles som en frihet å slippe slanger, overvåking og sykehusmiljøet. Selv om den medisinske oppfølgingen er helt nødvendig, opplever mange at livskvaliteten øker betydelig når de får komme hjem, sier han.
Likevel understreker legene at rehabiliteringen først virkelig begynner etter utskrivelsen.
Det første året er avgjørende
Ifølge Oslo universitetssykehus blir de fleste pasienter værende på lungeavdelingen i rundt fire uker dersom alt går etter planen.
Den største utfordringen kommer imidlertid i månedene etter operasjonen. Risikoen for akutt avstøtning er størst det første året, og derfor må pasientene følge behandlingen nøye.
– Det er stor risiko for akutt avstøtning av organet det første året. Risikoen reduseres betydelig dersom pasienten tar medisinene til faste tider og møter til alle kontroller, forklarer Magnusson.
Fysisk aktivitet blir også en viktig del av rehabiliteringen. Etter lang tids sykdom må muskulatur og kondisjon bygges opp igjen gradvis, og fremgangen krever både tålmodighet og disiplin.
Av den grunn vil kronprinsessen ikke delta i offisielle oppdrag den nærmeste tiden. De kommende månedene skal brukes til opptrening og tett medisinsk oppfølging.
Ifølge Rikshospitalet kan det ta opptil ett år før situasjonen er mer stabil.
«Det har gitt meg livet i gave»
Da hun ble skrevet ut, delte Mette-Marit en følelsesladet uttalelse hvor hun rettet en dyp takk til organdonoren og donorens familie.
– Jeg er dypt takknemlig. Først vil jeg takke alle som velger organdonasjon. Det har gitt meg livet i gave, sa kronprinsessen.
Hun uttrykte også stor takknemlighet overfor legene, kirurgene, sykepleierne, fysioterapeutene og familien som har stått ved hennes side gjennom den krevende perioden.
Samtidig sendte hun en varm hilsen til alle som lever med lungefibrose.
– Jeg vil sende en spesiell hilsen til mine fibrosevenner. Dere har vært enestående i en av livets mest krevende faser. Å leve med fibrose er ikke for pyser, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvor sterke dere er.
Hvert år gjennomføres rundt 30 lungetransplantasjoner i Norge. Tall fra Oslo universitetssykehus viser at mellom 85 og 90 prosent av pasientene lever ett år etter operasjonen, mens 70–75 prosent fortsatt er i live etter fem år – tall som gir håp for pasienter som står overfor den samme livsviktige behandlingen.
