Kronprinsesse Mette-Marits åpenhet om den alvorlige lungesykdommen har ikke bare rørt det norske folk – den har også ført til et historisk engasjement for organdonasjon. Etter at Slottet offentliggjorde at kronprinsessen på sikt vil trenge nye lunger, har tusenvis av nordmenn registrert seg som organdonorer.
Da Mette-Marit i oktober 2018 fortalte at hun hadde fått diagnosen lungefibrose, valgte kronprinsparet å være åpne om sykdommen. Målet var å skape forståelse for at kronprinsessens offisielle program i perioder måtte reduseres på grunn av helsetilstanden.
I løpet av de siste sju årene har sykdommen gradvis utviklet seg. Rett før jul kunngjorde Slottet at kronprinsessens lungefunksjon nå er så svekket at en lungetransplantasjon vil bli nødvendig i framtiden.
– Vi nærmer oss tidspunktet der en lungetransplantasjon må gjennomføres. Derfor gjør vi de nødvendige forberedelsene slik at alt er klart når tiden er inne. Det er ennå ikke bestemt når kronprinsessen skal settes på ventelisten, uttalte professor og avdelingsleder Are Martin Holm ved Lungeavdelingen på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

En åpenhet som gjør en forskjell
Kronprinsessens ærlighet har blitt møtt med stor støtte fra befolkningen og har samtidig satt organdonasjon høyt på dagsordenen.
Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, beskriver Mette-Marits åpenhet som både modig og uvurderlig.
– Ved å dele sin egen historie viser kronprinsessen at alvorlig sykdom kan ramme hvem som helst. Samtidig gir hun håp til mennesker som venter på et nytt organ, og bidrar til økt forståelse for organdonasjon og alvorlige lungesykdommer, sier han.
Han forteller at responsen fra mediene var den største organisasjonen noen gang har opplevd.
– Vi har aldri mottatt så mange henvendelser fra pressen på så kort tid. I dagene etter kunngjøringen gikk intervjuene nærmest i ett, både på TV, radio og i aviser over hele landet, forteller Sekowski.
I løpet av én uke ble det publisert over 300 artikler og innslag om organdonasjon – et omfang som normalt tilsvarer to til tre måneders mediedekning.
Rekordmange registrerte seg som organdonorer
Den massive oppmerksomheten førte raskt til handling.
Nær 2.000 nordmenn lastet ned Donorkort-appen i dagene etter kunngjøringen – mer enn ti ganger så mange som normalt. I tillegg registrerte flere tusen seg som organdonorer via HelseNorge, mens mange informerte sine nærmeste om ønsket om å donere organene sine etter døden.
Ifølge Stiftelsen Organdonasjon er dette avgjørende, ettersom organdonasjon er helt avhengig av befolkningens vilje til å si ja.
– Hver eneste person som tar stilling til organdonasjon, kan i framtiden redde liv. Historier som kronprinsesse Mette-Marits gjør det lettere for folk å forstå hvor avgjørende ett eneste «ja» kan være, sier Sekowski.
Han beskriver utviklingen som en uvurderlig gave til alle som står på venteliste for et nytt organ.
– Vi ser at tusenvis av nordmenn har tatt et positivt standpunkt eller kommet ett skritt nærmere å gjøre det. Det er en fantastisk utvikling – og et håp for alle som venter på en livsviktig transplantasjon.
Mette-Marits kamp mot sykdommen har dermed fått en betydning langt utover hennes egen situasjon. Hennes åpenhet har bidratt til økt kunnskap, større forståelse og en rekordstor vilje til å gi andre en ny sjanse til livet.
